Forsprosjekt for Dataspillsenteret

Av Kristina Halvorsen

V1.3 11.09.2019 Endringslogg

Om forprosjektet

Forprosjektperioden fant sted mellom mai og september 2018 og rapporten ble produsert fra juni ut august. Rapporten er skrevet av Kristina Halvorsen på oppdrag fra Spillmakerlauget Vest. Initiativet til rapporten kommer fra en prosjektgruppe innad i Spillmakerlauget Vest som består av Steffen Fløan Øie, Kristine Jørgensen, Jan Christian Heigl og Baste Buanes. Finansiering er gitt av Bergen Kommune, Hordaland Fylkeskommune og Mediefondet Zefyr.

Dette forprosjektets mål er å undersøke norske spillutvikleres interesse for et nasjonalt spillsenter og hva de ønsker å få ut av en slik organisasjon. Det er blitt gjort andre forsøk på å opprette et nasjonalt spillsenter og vi har inkludert lærdom fra disse i dette prosjektet, både gjennom lesing av rapporter og samtaler med de direkte involverte. Vi har også fått kunnskap fra lignende organisasjoner for andre kreative næringer i Norge, og organisasjoner for spillutviklere i andre land.

Dette forprosjektet har ønsket å ha en åpen og inkluderende form og har hatt intervju med flere spillutviklere i Norge, personer tilknyttet miljøet, og de som er blitt anbefalt basert på temaene som er blitt tatt opp. Vi har ikke ønsket å ekskludere noen og det har kun vært mangel på tid som har hindret oss i å prate med alle. Prosjektgruppen ønsker å fortsette de gode dialogene fremover og snakke med enda flere.

Bakgrunnen for rapporten er innsamling av dokumentasjon om hvilke ønsker og behov som finnes blant norske spillutviklere. Målet var å sjekke antagelser opp faktiske behov og så finne forslag til løsninger på de mest markante behovene. Rapporten er utformet på bakgrunn av intervjuer og møter med norske spillutviklere og andre nevnte i perioden mai-august.

Dataspillsenteret

Dataspillsenteret har per dags dato en uspesifisert målsetning fordi det ønskes at denne skal bestemmes av styret som velges ved starten av senteret. Denne rapporten vil fungere som en veileder og rådfører til opprettelsen. Planen er stiftelse av senteret høsten 2018 og deretter skal et interimstyre sikre finansiering for starten av senteret i januar 2019. Det vil da bli valgt et styre av medlemsselskapene og styret vil bestemme Dataspillsenterets mål og agenda, blant annet basert på denne rapporten.

Som vi ser av rapporten og intensjonsavtalene1 med spillutviklingselskapene er det både behov og ønske om å opprette et nasjonalt senter kun for spillutvikling. Meningene om hva senteret bør drive med er mange og varierte, men fire hovedtemaer gjentar seg. Dette er økonomi, både at finansieringen til spill via Norsk Filminstitutt skal økes, men også mulighetene for privatkapitalinvesteringer. Det andre punktet er utdanning hvor problemet er knyttet til utdanningsinnhold; den er for generell, det er for lavt nivå, den er utdatert, og det er problemer knyttet til studenter som ikke får arbeid fordi det finnes så få jobber i den norske spillbransjen. Enkelte i utdanningsinstitusjoner forteller at studentene får en generell utdanning for at de skal ha en sjanse til å få jobb andre steder enn spillbransjen, og spillbransjen svarer da at ofte er generalistene så svake at det er ikke mulig å ansette dem. Det tredje punktet er kommunikasjon og kontaktpunkt. Omtrent alle nevner at de ønsker en bedre kommunikasjonsflyt og at bransjen trenger et tydelig kontaktpunkt. Flere av de store spillutviklingselskapene får ukentlig henvendelser med spørsmål en medlemsorganisasjon heller burde svare på. Det er i tillegg behov for et samlet sted spillutviklere kan henvende seg med spørsmål og få veiledning.

Et spillsenter vil være et kjernepunkt i alle temaene og forslag til løsninger blir presentert i «Andre intervjurunde» og «Oppsummering og videre arbeid som bør gjøres».

Disse er i alt 22 stykker og skal være vedlagt. Dersom de ikke er det, kontakt Dataspillsenteret.

Hva vil et dataspillsenter gi bransjen?

Et spillsenter vil være med å profesjonalisere bransjen videre, slik vi har sett og hørt historier fra både design, arkitektur, musikk, film og andre kreative næringer. Ytterligere profesjonalisering av bransjen gjennom tiltak som går direkte på økonomisk vekst, sysselsetting og kunnskapsdeling slik som blir presentert i denne rapporten vil mest sannsynlig kun være mulig dersom det jobbes spesifikt for spillutvikling og deres interesser. Et tydelig flertall i spillbransjen er enige at det er på tide å skille spill ut fra film og tv-produksjoner.

Arven fra Gamedev Norway, et tidligere prosjekt

I 2013-2014 ble et forprosjekt gjennomført i forbindelse med opprettelsen av Gamedev Norway, eller Kompetansesenter for Norsk Spillutvikling, plassert i Bergen. Gamedev Norway ble annonsert opprettet i 2015, men eksisterte ikke lenger enn ut det året. Linn Søvig var prosjektleder i forprosjektet og i 2015 tok Vidar Thorsby over som daglig leder. Det er ikke helt klart hvorfor Gamedev Norway ikke klarte seg, men mest sannsynlig er det mangel på økonomisk stabilitet. Linn Søvig skrev en avslutningsrapport fra forprosjektet Gamedev Norway2. Linns rapport tar opp mange av de samme problemstillingene som dette prosjektet, blant annet forretningsutvikling, investormøter, skatteinsentiver, oversikt over norske spillutviklere og rapporter. Punktene gåes igjennom som lærdom et spillsenter kan bruke til videre arbeid.

Denne er ikke tilgjengelig online og kan fås på forespørsel.

Forretningsutvikling

I Søvig sin rapport på side 8 blir det nevnt at det skal opprettes «et forretningsutviklingskurs for spillutviklere hos Innovasjon Norge». Etter spørsmål i juli 2018 blir vi fortalt at dette ikke ble noe av, men Søvig forteller at de hadde hatt samtaler med Connect Norge som driver Springbrett, en møtearena der gründere kan få tilbakemeldinger fra et tverrfagelig panel. Hovedsamarbeidspartner for Connect Norge og Springbrett er Innovasjon Norge. Søvig og prosjektgruppen hadde også dialog med de som driver ACCEL-programmet for gründere om å skreddersy et kurs for spillutviklere. ACCEL-programmet ble etablert i 2011 av Høgskulen på Vestlandet, GCE Subsea, Innovasjon Norge og Bergen Teknologioverføring as for å bidra til vekst med blant annet møter med investorer, industripartnere og mentorer. Problemet med å få opprettet et eget kurs for spillutviklere var å finne penger til det.

Skatteinsentiver

I en oppsummering i rapporten på side fire nevnes det kort at det ble vurdert at skatteinsentiver ikke var en god modell for norsk spillbransje. Intervjuer gjort i dette forprosjektet (2018) tilsier at det er flere spillselskaper som er interesserte i skatteinsentiver og har tro på at dette kan ha en positiv innvirkning som økonomisk stimulering. Søvig svarer at det ble konkludert med at det ikke var en god modell fordi det ble sett på som et for stort spørsmål å svare på for Gamedev Norway alene. Hvilke skatteinsentiver som ble sett på som ikke-fungerende for en norsk modell huskes det ikke helt, men en modell for å få utenlandske selskaper til Norge ble i hvert fall sett på som uoppnåelig. I dette forprosjektet (2018) er det blitt lagt frem ønsker om skatteinsentiver for arbeidsgiveravgift, også lenger enn de første tre årene, og skatteinsentiv koblet til utbetaling av lønn i alle selskaper.

Gamedev Norway tok også råd fra innspillsnotatet fra kulturlivet til kulturrådet hvor Kim Daniel Arthur (Playfish/EA, Superplus) og Fredrik Sundt Breien (Turbo Tape Games) deltok3.

Kan leses her: https://docplayer. me/32597208-2-0-om-radet-kim-daniel-arthur-rolf-assev- erik-brataas-fredrik-sundt-breien-kjerstin-braathen-anne- gaathaug-leila-hafzi-peter-aalbaek-jensen.html

Investormøter

Videre i Søvig sin rapport på side 8 var et av prosjektene til Gamedev Norway å arrangere investormøter gjennom Konsoll Connect. Dette ble det ikke noe av og noe av forklaringen var at ingen hadde hovedansvar med å organisere dette, og det falt da gjennom. Uten en tydelig kontaktperson var det heller ikke mye interesse å hente fra investorene. Investormøter har vært mye etterspurt i dette forprosjektet (2018) og prosjektforslaget som blir lagt frem i slutten av rapporten baserer seg på dette.

Oversikt over spillutviklere

Nederst på side 8 i rapporten til Søvig nevnes det en oversikt over spillutviklere i Norge med informasjon om hva de har produsert og hvor de holder til. Dette er ingen lett oppgave på grunn av manglende organisering og næringskode for spillbransjen i Norge, men det ble startet på en oversikt.

Som vi ser fra dette forsøkte Gamedev Norway å drive mange ulike prosjekter samtidig og tilbakemeldingene fra de som arbeidet med prosjektet er at de anbefaler å heller ta en realistisk vurdering av kapasitet og ta på seg arbeid ut ifra det. En nystartet organisasjon bør som regel holde seg til ett prosjekt av gangen. Å kunne gjennomføre og fullføre et prosjekt ønsker å være målene til Dataspillsenteret. Rådene vi har fått er man som regel må kutte i prosjektideene som oppstår.

Fremgangsmåte og kilder

Første intervjurunde i dette forprosjektet startet i midten av mai 2018. I denne perioden var fokus å få tilbakemeldinger fra spillutviklerne om kjerneidéen å opprette et spillsenter, og hva de synes fungerer og ikke fungerer ved dagens ordninger. Det var også et behov for å samle støtteerklæringer i form av intensjonsavtaler for bekreftelse av støtte til opprettelse av et nasjonalt spillsenter. Henvendelsene ble først sendt til de mest aktive spillselskapene i Norge (dette var basert på deltagelse på Spillkonvent, Game Developers Conference, GamesCom, Norske Spillutviklere på Facebook, og søkere til NFI-tilskudd) og deretter kontaktet vi selskaper etter hvert som vi ble oppmerksom på dem, ofte via direkte tips fra de andre selskapene. Se informasjonsboks 1 for oversikt over hvem vi pratet med. Intervjuene foregikk enten i fysiske møter, eller over Skype.

Selskapene ble presentert for ideen om Dataspillsenteret som en medlemsorganisasjon som vil arbeide på vegne av spillbransjen og ha spill som sitt hovedfokus. Akkurat hva Dataspillsenteret skulle være og gjøre var på dette tidspunktet ikke bestemt og vi ønsket generelle tilbakemeldinger på hva som opplevdes som mangler og hva selskapene tror et spillsenter kan bidra med. Malen til senteret er tenkt å være relativ lik som Neogames4 i Finland. Det er en non-profit medlemsorganisasjon som arbeider å støtte opp om spillbransjen med ulike arrangement. Neogames er også et kontaktpunkt med mye kunnskap og informasjon som deles. De får finansiering av deres Kultur- og Utdanningsdepartement.

Samtalene var organiske og bestod også av mange spørsmål om et spillsenter. Dette gjorde oss bevisst på at det var mye vi måtte finne svar på og det hjalp oss videre i prosjektet. De forskjellige selskapene hadde ulike tilbakemeldinger og synspunkter som alle var til nytte for oss for å forstå næringen og kulturen bedre. Dette var både ulikheter i erfaringsnivå, men også hvordan selskapene blir behandlet annerledes av organisasjoner og næringen i de ulike geografiske områdene.

https://www.neogames.fi/en/

Vi hadde tidlig i forprosjektet møter med Virke Produsentforeningen, representert av Torbjørn Urfjell, og Norsk Filminstitutt, representert av Kaja Hench Dyrlie. Dette var for å kommunisere at Dataspillsenteret ikke ønsker å ta fra noen mandater, men å kunne være en organisasjon som kan dekke mangler som allerede finnes.

Vi hadde også møter med Bendik Stang, tidligere styremedlem i Virke, og Morten Larssen, nåværende styremedlem i Virke, for å få innspill om Dataspillsenterets mulige roller i spillnæringen.

Spillselskaper som vi har snakket med i løpet av prosjektperioden mai - august 2018:

  • Funcom
  • Krillbite Studio
  • Hyper Games
  • Dirtybit
  • Red Thread Games
  • Ravn Studio
  • Rock Pocket Games
  • MegaPop
  • Tellicherry
  • Turbo Tape
  • Henchman & Goon
  • Antagonist
  • D-Pad Studio
  • Encircle Games
  • Moltolox Studios
  • Perfectly Paranormal
  • Snow Castle
  • Pineleaf
  • Kybernesis
  • Game Trail
  • Misc Games
  • Moondrop
  • Sounds Good
  • Black Book
  • Podpal

Vi holdt også presentasjon av prosjektet på Spillkonventet på Hønefoss i juni og hatt to presentasjoner på Work-Work i Trondheim.

Av disse valgte Megapop og Ravn Studio å ikke signere en intensjonsavtale. Megapop ønsker at mer av planleggingen og prosjektbyggingen skal være på plass før de vurderer å støtte et nasjonalt spillsenter. Ravn Studio ønsket ikke å støtte initiativet fordi de er usikre på om det kan føre til mer splittelse dersom enda en organisasjon opprettes.

Black Book rakk dessverre ikke innlevere intensjonsavtaler før rapporten ble printet.

Resten signerte en intensjonsavtale som skal finnes som vedlegg med denne rapporten, eller kan fås på forespørsel via Dataspillsenteret 5. Basert på dette kan vi påstå at det er et overtall av positivitet til et nasjonalt spillsenter hos norske spillutviklere.

Kontaktinformasjon: http://dataspillsenteret.no/

Organisasjoner vi har snakket med i prosjektperioden mai - august 2018:

  • Virke Produsentforeningen
  • Norsk Filminstitutt
  • Vestnorsk Filmsenter
  • VISP (Produksjonsenhet for Visuell Kunst)
  • Design Region Bergen
  • Connect Vest
  • NCE Media
  • Hamar Game Collective
  • Neogames
  • Work-Work
  • Kulturrådet

Selskaper og organisasjoner vi har forsøkt å komme i kontakt med, men som av ulike grunner ikke har svart eller vært opptatte.

  • Sarepta Studio
  • Tinimations
  • StartupLab
  • Attensi
  • Artplant
  • IKT-Norge
  • Westerdals

Situasjonsbeskrivelse av norsk spillbransje

1.1 Spillmakerlaug, spillkollektiv og spredt bosettelse

Spredt bosettelse av selskaper som driver med spillutvikling er blitt nevnt som en utfordring av noen spillutviklere i Norge. Svært mye av organiseringen er sentralisert på Østlandet, med Oslo som hovedsete. Det er også her man finner Norges største spillselskap per i dag, Funcom. I flere deler av landet finnes det spillkollektiv, spillmakerlaug eller samling av teknologiselskaper. På Hamar har vi Hamar Game Collective, som per juli 2018 er det eneste aktive kollektivet med kun spillutviklere. Bergen Game Collective er ikke lenger aktivt, og Oslo Game Collective har vært på idéstadiet, men er ikke blitt opprettet per juli 2018. Det er dog flere spillutviklere i Oslo som deler kontorlokaler.

I Bergen ble leien for høy i lokalet Bergen Game Collective hadde kontorer som førte til at selskapene måtte flytte. De havnet da på forskjellige kontorlokaler og Bergen Game Collective ble i praksis oppløst. I Tromsø har de hatt bedriftsnettverket Framverk, men det ble lagt ned i 2016.

På Sørlandet har vi snakket med Ole Åkre fra selskapet Moltolox som kunne fortelle at han jobber med å opprette et spillkolletiv i Eureka-bygningen i Arendal.

Både Bergen, Oslo og Trondheim har sterke spillmiljø som vokser basert på et økende antall spillbedrifter, organiseringsnivå og antall utgivelser. Det finnes Spillmakerlauget Vest (Bergen), Øst (Oslo), Sør (Kristiansand), Midt (Trondheim), men ikke Nord per nå. Det er derimot nå arbeid som gjøres for å skape et nasjonalt dekkende Spillmakerlaug hvor Nord også er involvert så dette kan endres.

1.2 Spillselskaper og utgivelser

Den norske spillbransjen per august 2018 består av et usikkert antall spillselskaper, mye grunnet at Norge ikke har en egen næringskode for spillutviklere, og det ikke finnes en bestemt definisjon på hva et spillselskap er. Må de kun utvikle underholdningsspill? Må et spillselskap bestå av mer enn én person? Må de ha tjent X antall kroner forrige år? Av næringskodene som er i bruk er «62.010 Programmeringstjenester», «58.210 Utgivelse av programvare for dataspill» eller «32.400 Produksjon av spill og leker» de mest brukte.

2017 var et år med få utgivelser av norske spillproduksjoner. Med mulighet om mangler, spillene som ble gitt ut i 2017 er:

  • MegaNumbers (MegaPop)
  • What a Goofhead (DeltaQuack)
  • Poio (Poio)
  • Milkmaid of the Milky Way (Mattis «machineboy» Folkestad).

I tillegg ble fire spill utgitt i early access:

  • Conan Exiles (Funcom Oslo)
  • Corroded (Encircle Games)
  • Fugl (Team Fugl)
  • Woeful Woebots (Hello Bard)
  • Enkelte spill ble gitt ut på nytt i oppussede versjoner, eller til nye (for spillet) plattformer:
  • Owlboy (Switch, D-Pad Studio)
  • Among the Sleep (nyoppusset, Krillbite Studio)
  • Shiftlings (Switch, Rock Pocket Games)

Første halvår av 2018 har hatt litt flere utgivelser, og Norge har fått en stor suksess med den fullstendige utgivelsen av Conan Exiles. Spillet er blitt Funcom sitt mest solgte noensinne med over 1,4 millioner solgte kopier. Funcom annonserte at de også skal gi ut det svenskproduserte spillet Mutant Year Zero: Road to Eden i desember.

I tillegg har:

  • Hyper Games gitt ut Pitch Invaders
  • Sarepta Studio har gitt ut My Child Lebensborn
  • WeWantToKnow har gitt ut Magnus Kingdom of Chess
  • Ardoetia Productions har gitt ut Try to Seize Me
  • Morgan Sandbæk har gitt ut qBit
  • 4Bit har gitt ut Prime Mover
  • Henchman & Goon har gitt ut Pode.

I april 2018 annonserte Henchman & Goon at de hadde fått en investering på 400,000 USD fra et amerikansk ventureselskap. Dette er av sjeldne nyheter i Norge og svært spennende for utviklingen videre spesielt siden, som rapporten skal vise, mange er veldig interesserte i investorkapital.

Andre utgivelser i 2018 har vært en ny og forbedret utgave av Earthlock, fra Snow Castle Games, og Window Licker Games har gitt ut spillet oVRshot i early access på Steam.

Selskapet Tidvis har produsert en interaktiv historieforteller som heter Oslo Havn 1798 til bruk i browsere. Man kan vandre rundt i den digitale verdenen og få informasjon visuelt og skriftlig om byen på den tiden. Appex og Garp Design har utviklet to spill og en interaktiv tidslinje for Røvær Havbrukssenter.

Artplant har kommet med testutgave av spillet Kongen på Haugen som de utvikler for Norsk Tipping.

Det har også vært enkelte studentutgivelser, som for eksempel Minitime som ble produsert av studenter på Danvik Folkehøgskole og utgitt av folkehøgskolen i en begrenset utgave (5000 enheter) på Steam i mai 2018.

Det er også et lite miljø i Norge som arbeider med helserelaterte spill. Her blir det studert og testet hvordan underholdningsspill kan ha positiv (og negativ) effekt på helse, og det blir utviklet spesifikke spill til for eksempel opplæring, smertelindring, eller det å hjelpe barn å forstå medisinske situasjoner.

Listene over utgivelsene ovenfor er sannsynligvis ufullstendige da det ikke er noe fastsatt rapporteringssystem for utgivelser, salgstall eller fortjeneste i Norge. Vi vet derfor heller ikke noe om salgstallene til disse spillene, bortsett fra Conan Exiles, som Funcom selv har delt.

1.3 Tall, mangel på tall

Per juli 2018 er den seneste rapporten om spillbransjen i Norge er utført av Oslo Economics på oppdrag fra Kulturdepartementet 6. Den heter «Den Norske Spillbransjen» og ble publisert i februar 2018. Der tar de for seg tilstanden til norsk spillbransje, omsetning, geografisk plassering av selskaper, eksport, sysselsetting, virkemiddelapparater i Norge, forretningsmodeller, casestudier, og de forteller om ulikheter og likheter i de nordiske landene.

Det er ikke overraskende store likhetstrekk i mye av rapporten til Oslo Economics og denne rapporten til forprosjektet. Vi har snakket med mange av de samme kildene og har mye av samme målsetting; finne styrker og svakheter i norsk spillbransje fra et kultur- og næringslivsperspektiv.

Noe Oslo Economics tok for seg i rapporten var antall spillselskaper i Norge og hvor mange som jobber i dem. De aller fleste selskapene, det er regnet totalt ca. 1007 i 2017, har færre enn 12 som jobber i selskapet, og mange har kun en eller to registrerte arbeidere. Ser vi nærmere på det er det svært ulikt hvordan selskaper gjør det med ansatte etter suksesser. Norges største selskap, Funcom, opplever vekst i omsetning og ansetter flere i takt med den økonomiske veksten. De er per i dag rundt 60 ansatte på Oslo-kontoret. Dirtybit følger den samme formelen og har det siste året har gått fra 12 til 18 ansatte8. Bertheussen It AS og Kristanix AS har derimot valgt en annen vei og har kun to ansatte i hvert selskap til tross for enorm suksess med sine spill-applikasjoner. Det er derfor ikke mulig å se suksessnivå kun basert på antall ansatte i norske spillselskaper.

Oslo Economics sin rapport sier det ikke finnes spillutviklere blant annet i Aust-Agder, men dette stemmer ikke. Gjennom Spillmakerlauget Sør og Amit Ginni Patpatia kom vi i kontakt studioet Moltolox. Dette viser at det er svært viktig å ha de lokale organisasjonene rundt om i Norge da fullstendig oversikt over spillselskaper i Norge per i dag nok ikke er mulig kun ut i fra offentlige registre.

Vi ser i rapporten at Oslo Economics ikke snakket med alle selskapene direkte. Dette tar enormt mye tid, men basert på erfaringer vi har fått gjennom samtaler med finske Neogames er det verdt det. Neogames anbefaler Dataspillsenteret, dersom det blir dersom et mandat blir å produsere årlige rapporter, å snakke direkte med spillselskapene. Neogames har 15 års erfaring som interesseorganisasjon i en svært suksessfull bransje og produserer rapporter om finsk spillbransje annethvert år. Å snakke direkte med selskapene påser at du faktisk får tilbakemelding fra alle det er behov for og det bygger og opprettholder forholdet mellom bransjen og interesseorganisasjonen.

Videre viser rapporten til Oslo Economics at mangelfull rapportering tidligere år er til hinder i dag med tanke på muligheter til å presentere en klar utvikling, både for innenlands og utenlandske aktører. Noe av det vi har av rapporter er Virke Produsentforening sine rapporter om spillbransjen i 2015 9 og 2017 10 og Kristine Jørgensen sine rapporter om norsk spillbransje i 2012 11, 2013 12. I tillegg har Jørgensen publisert en akademisk artikkel 13 om økonomien i norsk spillbransje, den er publisert i 2009 og er per i dag noe utdatert, men den tar opp noen interessante punkter i diskusjonen rundt utdanning og støtteordninger.

I Sverige produserer Dataspelbranchen en årlig rapport som kartlegger vekst i svensk spillbransje. Denne blir utgitt i september og har eksistert siden 200614. I 2016 var det flere enn ti selskaper i Sverige som hadde over hundre millioner i fortjeneste. Det er tydelig i en slik rapport forskjellene mellom bransjen i Sverige og Norge, men det kommer også frem at det er et fåtall selskaper som har enorm fortjeneste, og at det er mange små selskaper med fortjeneste på nivå med selskaper i Norge.

https://www.regjeringen.no/contentassets/ a9e2f52dc18f4ef5a11c8f44f95dc7f9/den-norske-spillbran- sjen---utredning-fra-oslo-economics-februar-2018.pdf

Oslo Economics “Den Norske Spillbransjen” 2018 - https://www.regjeringen.no/contentassets/ a9e2f52dc18f4ef5a11c8f44f95dc7f9/den-norske-spillbran- sjen---utredning-fra-oslo-economics-februar-2018.pdf

Basert på tall i rapporten i Oslo Economics for 2017 og websiden http://www.dirtybit.com/ for august 2018

https://www.virke.no/globalassets/bransje/gamle-bransjedokumenter/virke_spillbransjen2015.pdf

https://www.virke.no/globalassets/spillanalysen2017.pdf

Her var også Jørgen Tharaldsen medvirkende. Nettlenken funnet er i dag død.

http://medienorge.uib.no/files/Eksterne_pub/Spillbransjen-rapport-2013.pdf

Kristine Jørgensen “Conan eller Josefine? Politikk og økonomi i den norske spill- bransjen” https://www.idunn.no/nmt/2009/04/art01

https://dataspelsbranschen.se/spelutvecklarindex

2.4 Norsk Filminstitutt og Virke Produsentforeningen

Av de vi har snakket med er de fleste av spillutviklerne fornøyd med å ha Norsk Filminstitutt (NFI) og Virke Produsentforeningen i den formen de finnes i dag. De fleste av medlemmene til Virke Produsentforening er fornøyde med å være medlemmer, men flere savner arbeid som produserer resultater. Det er da blitt vurdert utmelding dersom ikke arbeidet og resultatet blir tydeligere. Tilbakemeldingen er at mer må gjøres spesifikt for spillbransjen, men at arbeidet blir hindret av for få ansatte som samtidig også må arbeide for interessene til tv og film. Det er ingen per i dag som er ansatt i Virke Produsentforeningen kun for spillbransjen og ingen med bransjekompetanse. Som betalende medlemmer krever spillselskapene at også deres behov blir prioritert.

Som nevnt er de fleste fornøyde med NFI, men ønsker at NFI skal besitte en større sum penger myntet på den norske spillbransjen. Forslaget ligger i dag på en sum på 50 millioner kroner. Av mer radikale innspill vi har fått, forbeholdt en liten prosentdel av de vi har snakket med, har det kommet ønske om å endre NFI til å kun gi tilskudd i tidligfase produktutvikling og deretter få selskapene ut blant investorer med prototypen som er blitt produsert. Denne tilbakemeldingen kommer i fra et syn om at, sitat, NFI syr puter under armene på utviklerne og hindrer en profesjonell utvikling. Denne innstillingen finnes altså i et markant mindretall.

Ifølge Oslo Economics-rapporten fikk 37 selskaper i perioden 2010-2017 tildelt støtte fra en eller flere av ordningene til NFI15.

https://www.regjeringen.no/contentassets/ a9e2f52dc18f4ef5a11c8f44f95dc7f9/den-norske-spillbran- sjen---utredning-fra-oslo-economics-februar-2018.pdf s. 25


Første intervjurunde (mai - juni)

2.1 Tilbakemeldinger fra spillutviklere

Alle vi har snakket med, bortsett fra to selskap, har vært positive til opprettelsen av et spillsenter. Dette var som nevnt Megapop og Ravn Studio, begrunnelse kan du se tidligere i rapporten under «Spillselskaper som vi har snakket med i løpet av prosjektperioden mai - august 2018». Vi mener det de presenterer er problemstillinger som kan løses utover i Dataspillsenterets utvikling ved å vise til suksessfulle prosjekter, positiv effekt på norsk spillbransje og god kommunikasjon som gjør bransjen sterkere.

Noen ytret frustrasjon for at senteret planlegges i Bergen, men de aller fleste støtter opprettelsen av et spillsenter i Bergen dersom senterets interne regler forhindrer lobbyvirksomhet fra lokale bedrifter og at det ikke skal være noe fordelaktig aktiviteter for dem på Vestlandet.

Flere av de vi pratet med hadde tydelige meninger om hva de synes fungerer og ikke fungerer med den norske spillbransjen. De tydelige meningene har vært til stor hjelp i den videre utformingen av prosjektet og har bidratt til å starte gode diskusjoner med flere av utviklerne.

Her er ønskene spillselskapene har for Dataspillsenteret. Merk at disse er tatt direkte fra møtene med spillutviklerne og de blir presentert i sine råformat for å vise variasjon i bransjens meninger og mulighet for prosessering av uttalelsene senere i rapporten.

  • Ikke tråkke Virke eller NFI på tærne.
  • At spillsenteret ikke skal drives av én person uten rotfeste i spillbransjen (ved spurt om utdypelse ble det forklart at det er ment her at det skal være en demokratisk prosess på hvem som skal uttale hva på vegne av bransjen).
  • Få med noen som kan spesialiserte profesjoner som ofte det er mangel på i norsk spillbransje; forretningsutvikling, prosjektledelse, og markedsføring.
  • Kunne ta møter med politikere og næringslivet og stille de vanskelige spørsmålene og finne løsninger på disse.
  • Hjelpe spillselskapene med å arbeidsplasser.
  • Ha en oversikt over spillselskaper.
  • Ha en oversikt over ledige jobber i den norske spillbransjen.
  • Kommunikasjon mellom udanningsinstitusjoner og bransjen.
  • Ordninger for utplasseringer av studenter i bransjen.
  • Et organ som årlig produserer en rapport på spillbransjen.
  • Ha et samlende organ som forhindrer at enkeltpersoner uttaler seg på vegne av hele bransjen uten å ha mandat for det.
  • Hjelp til søknadskriving - både for tidsbesparelse og for ekspertisehjelp.
  • Unngå at spillsenteret blir en fagorganisasjon.
  • Spillsenteret bør bli et kontaktpunkt for presse og andre bransjer.
  • Oversikt over hvem som gjør hva i den norske spillbransjen.
  • Spillsenteret bør dra på eventer som representanter av spillbransjen; spesielt arrangement som ikke er direkte knyttet til spill, men som er viktige for utviklingen videre (som f.eks. Eksportkonferansen til Innovasjon Norge).
  • Spillsenteret bør være dem som selger de gode historiene om den norske spillbransjen til pressen.
  • Spillsenteret bør være en kontaktflate for alle arrangementer tilknyttet spill i Norge.
  • Spillsenterets rolle og finansieringsplan bør ikke gå negativt utover andre organisasjoner.
  • Det bør innføres skatteinsentiver i norsk spillnæring for å gi en boost til bransjen. Et eksempel er Canadas skatteinsentiv som gir 30% tilbake på utbetalte lønninger.
  • Spillsenteret bør være et kontaktnettverk som samarbeider med spillmakerlaugene og kollektivene.
  • Spillsenteret bør lage en oversikt over instanser spillutviklere kan søke midler fra.
  • Holde kurs/konferanser relatert til forretningsutvikling og markedsføring - generelt det grunnleggende med å drive en bedrift.
  • Lage en case om hvorfor Nordisk Film ikke har vært interessert i å investere i norske spillselskaper.
  • Unngå at spillsenteret blir en organisasjon med kos og hygge-arrangementer.
  • Lage en case for å se på om den norske spillbransjen bør gjøre et samlet tiltak mot et spesifikt marked, for eksempel Asia.
  • Hjelpe spillutviklere med å få tak i risikokapital og opplære om dette.
  • Undersøke NAV sine muligheter for støtte av utplassering i spillselskapene.
  • Hjelpe spillutviklere med å kunne tale sin egen sak; f.eks når lokale organisasjoner ikke tar spillbransjen på alvor bør det finnes materiale som kan benyttes med fakta, tall og argumenter.
  • En undersøkelse om hva Virke og NFI bidrar med med tilstedeværelse på GDC og lignende arrangementer.
  • Opplæring av spillutviklere av håndtering av investorer.
  • Opprettelsen av et fond som er en blanding av privat og offentlig kapital.
  • Skru fokuset fra kultur til næring i bransjen.
  • Tidligere har det vært store fokus med brede spekter, det er viktig å tøyle det inn og fokusere smalt for å faktisk få mulighet til å gjennomføre først ett prosjekt og deretter et til.

Her er grunnene til de to selskapene som ikke ønsket å støtte opprettelsen av et spillsenter:

  • Vil ikke støtte før det finnes noe mer håndfast på hva dette skal være.
  • Enda en organisasjon vil føre til mer splittelse i bransjen.
  • Vi bør bygge på det som allerede eksisterer i stedet for å lage noe nytt.
  • Ønsker ikke å støtte en organisasjon uten identitet og standpunkt.
  • Redd for at det skal bli konflikt med lignende organisasjoner.

Spørsmål fra bransjen:

  • Hvem kan bli medlemmer i Dataspillsenteret? Kan man si nei til noen?
  • Hva skal det være? AS, SA, foretak, samvirke?
  • Skal det være non-profit?
  • Hva vil det koste?
  • Hvem skal drive senteret?
  • Hvorfor skal det ligge i Bergen?
  • Hvordan skal Dataspillsenteret selge spillbransjen til investorer?
  • Vil Dataspillsenteret ligne IGDA?
  • Hvordan er utdanningsmiljøet rundt spill i Bergen?
  • Hvordan er involveringen fra Media City Bergen?
  • Det er store forskjeller i de ulike regionene i Norge, hvordan vil Dataspillsenteret forholde seg til dette?
  • Hvorfor får spillbransjen det til i Sverige, Finland og Danmark, men ikke Norge?

Enkelte uttrykte bekymring for at det er for mye prat og for lite handling blant initiativtakere i den norske spillbransjen og vi er veldig bevisste i dette prosjektet på å motbevise slike antagelser. Våre mål er å lage realistiske prosjektplaner i skala som passer til arbeidsressursene vi har tilgjengelig.

Grunnene som er i mot det om å opprette et nasjonalt spillsenter mener vi er alle problemstillinger som Dataspillsenteret vil og skal løse. Dette forprosjektet har vært åpent og lite spikret med hensikt for å kunne forme det etter bransjens ønsker. Vi har hele tiden jobbet for en samlende bransje, ved å involvere organisasjoner som Virke Produsentforeningen og Norsk Filminstitutt, kollektiver og spillmakerlaug (se neste avsnitt i rapporten). Her ser vi også på muligheter på å bygge videre på det som allerede eksisterer, og vi tror at allerede eksisterende organisasjoner også kan lære av nye organisasjoner som tar med seg nye perspektiver. Dataspillsenteret skal jobbe for å få nye prosjekter, slik som det presenteres på slutten av rapporten, inn i den norske spillbransjen uten at dette skal ha negativ innvirkning på allerede eksisterende ordninger.

2.2 Involvering av andre

I tillegg til møter med spillutviklere har vi hatt møter med andre aktører som er relevante for både dette forprosjektet og spillsenteret. I disse møtene har vi fått kunnskap om det å drive interesseorganisasjoner med informasjon om støtteordninger, politiske og finansielle utfordringer, og hvordan håndtere medlemmer og lignende.

Hamar Game Collective

Hamar Game Collective (HGC) er som nevnt tidligere i rapporten per i dag det eneste aktive kollektivet av spillutviklere i Norge. Vi hadde møte med flere av medlemsbedriftene og også daglig leder Håvard Haugrud. For HGC er det viktig å ta vare på sine medlemmers interesser og fortsette å styrke sin posisjon på innlandet. HGC vil bli en viktig samarbeidspartner for Dataspillsenteret på lokalt nivå og Håvard var positiv til dette.

Work-Work

Work-Work er et sted og en organisasjon i Trondheim hvor man kan leie kontorer i andre etasje og i første etasje er en bar og et samlingssted for spillmiljøet (det er åpent for alle) i området. Vi snakket med daglig leder Marius Thorvaldsen som er skeptisk, men også nysgjerrig på Bergen som sted for Dataspillsenteret. Han har flere forslag på hva Dataspillsenteret bør arbeide med og han ønsket mer informasjon rundt situasjonen til spillutdanning, spillbransjen, og investormiljøet i Bergen. Thorvaldsen er veldig positiv til å tenke utenfor boksen av det som allerede finnes og ønsker gjerne nye tiltak velkommen. Kravene er at det gjøres på en ryddig måte hvor alle får mulighet til å få informasjon.

Neogames (Finland)

Møtet med Neogames var svært givende og viste at det heller ikke er lett å drive en medlemsorganisasjon for spillbransjen selv i Finland, som står svært mye sterkere når det gjelder fortjeneste i spillbransjen. Det er stort sett et fåtall svært store selskaper som står for det meste av fortjenesten og i tillegg er det mange middels og små selskaper med mye lavere fortjeneste også i Finland. Organiseringen i Finland preges også av spredt bosettelse, men som i Norge er det flere steder opprettet kollektiv som gjør det lettere å holde kontakten med de fleste. På samme måte som at noen føler Østlandet blir prioritert i Norge føler enkelte på at Helsinki-området i Finland blir prioritert.

Vi snakket med Suvi Latva som fortalte at International Game Developers Association (IGDA) er veldig store i Finland. IGDA har per i dag ingen organisering i Norge.

Neogames sine råd til Dataspillsenteret er:

  • Ha en digital plattform der dere kan snakke med alle, gi beskjeder og få tilbakemeldinger.
  • Ha regler for hva som er greit å poste og ikke på plattformen.
  • Vær selektive på hvem som får bli medlemmer. Dette både begrenser og gir muligheter for hva senteret bør og skal fokusere på, og det er positivt.
  • Vår tålmodige - ting tar tid. Dette gjelder både endringer hos politikere, tillit hos utviklerne, og det å bygge kompetansen til spillsenteret.
  • Skaff et bilde av verdien til spillbransjen - hva er verdien nå og hvordan kan det bli dersom enkelte handlinger blir utført.
  • Vis i tall og forklaringer hvordan spillutvikling støtter kulturnæringen og samtidig kan gi vekst i økonomien.
  • Tenk smått i starten - overscoping tar lett knekken på prosjekter.

Vi fortalte om intervjuene til denne rapporten og Neogames anbefalte også at vi stiller analytiske spørsmål til spillutviklerne som lettere kan sette fokus på sterke og svake sider hos selskapene. Dette ble testet som en del av intervjurunde to i dette forprosjektet. Eksempler på slike spørsmål er «Hva er deres treårsplan?», «Hvordan arbeider dere med markedsføring», og «Hva er deres unique selling point?».

Virke Produsentforeningen

Det var viktig for oss å tidligere etablere kontakt med Virke Produsentforeningen. Dette var for å påpeke at Dataspillsenteret ikke er ment som en konkurrent, og få innspill på hvor Virke selv kunne trenge støtte. Vi hadde et kort møte med Torbjørn Urfjell som er positiv til opprettelsen av et nasjonalt spillsenter og ser mulige samarbeid med Virke. (Notis: Torbjørn Urfjell vil fra høsten 2018 ikke lenger jobbe i Virke Produsentforeningen).

Over sommeren har spillbransjen fått presentert oppdaterte politiske krav fra spillselskapene i Virke. De presenteres i sin helhet her, sitert fra Torbjørn Urfjell.

  • Anerkjenne spill som kulturnæring
  • 50 mill fra filmfondet
  • Regionale fond og sentre må støtte spill
  • Innføre risikolånsordning
  • Etablere fast eksportordning
  • Etablere skatteintensiv for spill
  • Sikre nødvendig kompetanse
  • Stortingsmelding om spill

Anerkjenne spill som kulturnæring - egen næringskode og del av alle virkemidler

  • Spill må defineres som egen bransje innenfor kultursektoren
  • Spills rolle for norsk språk og kultur må anerkjennes
  • Spill med barn som målgruppe må prioriteres, samtidig som spill er produkter for hele befolkningen
  • Spill må få egen næringskode i Brønnøysundregistrene

50 mill fra filmfondet - vekst i statlige spillutviklingsmidler

  • Støtten til spill via filmfondet (334.50) må innhente manglende vekst fra 2013 - 2018
  • NFI må ha flere fagpersoner innen spillutvikling og distribusjon
  • Det må politisk øremerkes minst 50 mill årlig til spill

Regionale fond og sentre må støtte spill - gi lokal forankring

  • Ingen regionale fond og sentre som forvalter statlige midler til audiovisuell sektor kan utelate tilskudd til spill

Innføre risikolånsordning - sikre viljen til risikoinvesteringer

  • Innovasjon Norge bør innføre risikolån med provisjonsbasert tilbakebetaling

Etablere fast eksportordning - sikre langsiktig satsing

  • Spill ut i verden må erstattes av et nytt fast eksportorgan a la Music Norway

Etablere skatteinsentiver for spill - frigjøre kapital

  • Selskaper må gis skatteinsentiver som mulighet til å finansiere utvikling og produksjon.
  • Ordningene som er konkurransedyktige med andre sammenlignbare landsordninger

Sikre nødvendig kompetanse - utdanning vs arbeidsmarked samt arbeidsinnvandring

  • Bransjen må kunne sysselsette de menneskene som utdannes og det må bli lettere å hente inn nødvendig arbeidskraft, også utenfor EØS-området
  • Det må vurderes tiltak som redusert arbeidsgiveravgift

Spillmelding

  • Regjeringen må videreutvikle den varslede spillbransjeundersøkelsen til en stortingsmelding om norsk spillbransje og spillindustri
  • I spillutredningen bør det lages en case på hva 50 mill i årlig støtte til spillutvikling vil gi av verdiskapingen om 10 år

Ikke overraskende er de fleste av disse punktene dekkende for mange av forslagene vi har fått inn til denne rapporten. Det er svært positivt for Dataspillsenteret at en allerede etablert organisasjon som Virke Produsentforeningen er med og arbeider for disse tiltakene. Dataspillsenteret vil fortsette den åpne kommunikasjonen for å få til et godt samarbeid og vi håper Virke ønsker det samme.

Den 3. september 2018 har Kulturdepartementet invitert til innspillsmøte fra spillbransjen hvor vi ønsker å også overlevere denne rapporten.

Lignende organisasjoner utenfor spillbransjen

I forprosjektperioden har det vært møter med ulike interesseorganisasjoner for andre kreative næringer for å lære om deres suksesser og feil. Vi har da snakket med Mediefondet Zefyr, Vestnorsk Filmsenter, VISP (Produksjonsenhet for Visuell Kunst), Design Region Bergen, Connect Vest, NCE Media.

Av disse har vi fått tilbakemeldinger på budsjett og finansieringsmuligheter. Vi har fått tips om fond og partnere som kommer godt med i videre prosjektplanlegging. Under møtene har det også blitt delt erfaringer rundt politisk håndtering og medlemsorganisering. Disse møtene har gull verdt for intern prosjektutvikling.

2.3 Oppsummering og tiltak

I den første intervjurunden fikk vi svært mange spennende og gode tilbakemeldinger. Selskapene stilte kritiske spørsmål og hjalp oss med å forme veien videre til forprosjektet slik vi hadde håpet. Det at spillbransjen deler sine erfaringer på en så god måte gjør at Dataspillsenteret har fått en bedre forståelse for behovene til bransjen.

Vi ser at den norske spillbransjen er positiv til opprettelsen av et nasjonalt senter og føler det er en etterspørsel til en slik organisasjon. Behovene er ofte orientert rundt å få spillutvikling som næring høyere opp på agendaen til departementene, på lik linje som film og tv. Dette gjelder generelt hos de fleste vi har pratet med, men står sterkest hos dem som ønsker en vridning fra kulturfokus næringsfokus på bransjen.

Et fåtall er skeptiske til plasseringen av Dataspillsenteret i Bergen, men Dataspillsenteret skal på sin side lage en organisasjon som tar vare på alle spillselskaper i hele Norge fritt for geografiske fordeler. Bergen Kommune er svært positive til plasseringen av senteret i Bergen og har anbefalt oss om å søke om støtte årlig.

Basert på temaene som Virke Produsentforeningen jobber med og innspillene vi fikk i første intervjurunde ble det bestemt at forslaget til Dataspillsenterets prosjekt skulle være økonomiske insentiv, og nærmere bestemt hvordan få til samarbeid med privat kapital.


Andre intervjurunde (juli - august)

3.1 Presentasjon av et teoretisk prosjekt for Dataspillsenteret

I andre intervjurunde snakket vi med spillutviklerne igjen og presenterte denne gangen et mulig prosjekt som Dataspillsenteret kunne lede. Dette teoretiske prosjektet var å opprette en investor-camp lignende Angel Challenge16 hvor flere tidlig-fase investorer blir samlet for å investere en bestemt sum, det blir så bestemt hvor mange prosjekter det skal investeres i, og deretter blir det plukket ut spillprosjekter som får pitche til investorene. Investorene går gjennom en periode med kursing i spillbransjen og spillprosjekter før pitchingen, samtidig som finalistene går gjennom kursing i hva det vil si å få med en investor Dette prosjektet er da ment for å løse ønsket om investeringer, opplæring av investorer og muligheter til å danne nettverk i andre bransjer. Det er også tenkt at Dataspillsenteret skal ta en mindre andel av investeringen som sin forretningsmodell.

http://angelchallenge.com/, eies og drives av Startup Norway

3.2 Tilbakemeldinger fra spillutviklere

  • Dette er de direkte tilbakemeldingene vi fikk i intervjuene hvor vi presenterte eksempelprosjektet Investment Camp for spill.
  • Må gjøre det lettere for investorene, svært få forstår spill.
  • Investorer vil gjerne investere større summer.
  • Investorer vil ha stabil fortjeneste tilbake - hvordan skal dere sikre det?
  • Investorer vil ikke bruke tid på å se gjennom prosjektdetaljene, de vil se enkle mattestykker.
  • Kjempespennende prosjekt.
  • Akkurat det spillbransjen har behov for.
  • Trenger flere detaljer om hva det er investorene skal investere i (selskap eller prosjekt).
  • Det bør være folk som kan investorer og forretningsutvikling involvert, ikke kun ledet av spillutviklere.
  • Alle selskapene var positive til dette prosjektet og de hadde kritiske og fornuftige spørsmål som hjelper oss med å utvikle prosjektideen videre.

Rapporten presenterer i oppsummeringen flere mulige prosjekter Dataspillsenteret kan ta på seg dersom styret finner enighet i det. Disse er ikke presentert og diskutert med spillselskapene.

3.3 Involvering av andre

I denne perioden ønsket vi å ha møter med Torgeir Waterhouse i IKT-Norge, Anne-Lise Waal i Attensi (og tidligere Funcom) og Leif Holst Jensen ved Westerdals og Music Norway som tidligere jobbet i Produsentforeningen. Dessverre var det ingen av dem som svarte på forespørselen eller oppfølging, til tross for at alle fikk seks uker til å svare på.

IKT-Norge hadde vi fått anbefalt fra flere hold om at de var relevante å prate med på bakgrunn av mange års erfaring med organisatorisk arbeid, og selv ha erfaring med å forsøke å opprette et nasjonalt spillsenter.

Anne-Lise Waal ønsket vi å prate med fordi hun har et relativt spesielt perspektiv som tidligere arbeidende i underholdningspillbransjen og nå jobber med et selskap som bruker lignende teknologi til utdanning og opplæring. Hun har også erfaring med investorer og forretningsutvikling som ville vært nyttig erfaring i utviklingen av prosjektet Investment Camp.

Leif Holst Jensen hadde vi fått anbefalt å prate med fordi han tidligere arbeidet i Produsentforeningen og har mange års erfaring med å holde oversikt over norsk spillbransje, samt har erfaring fra eksport av norsk kreativ næring.

Kulturrådet

Under et møte hos Work-Work i Trondheim 27. August møtte vi Ingrid Aukrust Rones som er rådgiver i avdelingen Kreativ Næring hos Kulturrådet i Trondheim. Hun ønsket å forstå situasjonen til norsk spillbransje og lære mer om hvordan Kreativ Næring kan lage opplegg som passer bransjens behov. Rones fortalte om tilskuddsordninger som finnes per i dag i Kreativ Næring, og deres videre planer. De har ansatt en person med bakgrunn fra norsk spillbransje som rådgiver ut oktober. Rones oppfordrer alle spillutviklere til å søke på deres tildelinger for å vise at det er behov og interesse. I tillegg er det bare å ta kontakt dersom det er spørsmål om utlysningstekster eller formål.

Ole Emil Øygarden

I juli ble Kristina kontaktet av Ole Emil Øygarden som gjennom flere personer i spillbransjen hadde fått høre om opprettelsen av spillsenteret. Øygarden hadde jobbet hos spillutvikleren Black Book og reagerte på manglende finansieringsmodeller i norsk spillindustri. Han har også jobbet med et læringsspill for Sunnaas Sykehus og har bakgrunn fra informatikk, journalistikk og politikk og ble raskt engasjert i tilstanden til norsk spillbransje. Han ønsker å være involvert videre i opprettelsen av Dataspillsenteret.

Aleksandra Janaczyk

Janaczyk har vært engasjert i opprettelsen av et kollektiv av spillutviklere i Oslo og har erfaring med spørreundersøkelser og analyse. Vi har hatt samtaler med henne om muligheter for å lage undersøkelser på investorer i Norge og deres inntrykk og kunnskap om norsk spillbransje.

3.4 Oppsummering og tiltak

Siden vi ikke fikk snakket med Waterhouse, Waaler eller Jensen blir dette satt opp som punkter under «videre arbeid som bør gjøres» på side 20.

Det var flott å høre at selskapene var positive til eksempelprosjektet om Investment Camp fordi det da viser at vi har fått en korrekt forståelse for deres behov for å styrke bransjen.

Ved avslutningen av andre intervjurunde er det kun en måned igjen av forprosjektet. I september legges planene for interimperioden oktober - januar som inkluderer søknadsskriving for finansiering av Dataspillsenteret, samt finne en daglig leder.

Ole Emil Øygarden ønsker som nevnt å fortsette arbeidet med Dataspillsenteret og vil være en politisk rådgiver. Kristina Halvorsen fortsetter som bransjerådgiver på deltid. Steffen Øie blir enn så lenge kontaktperson og vi vil prøve å involvere Aleksandra Janaczyk som analytiker.


Opprettelsen av et dataspillsenter

Denne rapporten er ment som en veiledning til opprettelsen av et nasjonalt senter for spillutvikling og en stadfesting av at det er behov og ønske for et slikt senter. Ønskene blir tydeliggjort i de medfølgende intensjonsavtalene.

Videre arbeid med opprettelsen av senteret - enn så lenge kalt Dataspillsenteret - vil bli koordinert av Steffen Øie. Planen er at Dataspillsenteret skal opprettes etter en workshop om navnet nå i høst og at det deretter vil være et interimstyre frem til starten av 2019 hvor daglig leder skal være på plass.

Dataspillsenteret bør starte smått og spisset, og hele tiden ha klare ambisjoner. Lærdommene vi har fått fra tidligere Kompetansesenter for Norsk spillutvikling og Neogames i Finland tilsier at det er best å gjennomføre et lite prosjekt godt.

Under søknadsprosessen bør senteret være tydelige på hva de ønsker å oppnå og hvordan de skal jobbe for å få det til.

Alle tilbakemeldinger og erfaringer som er blitt delt med oss sier at senteret bør starte med et prosjekt som er mye mindre enn det man skulle ønske seg. Gjennomføringsevne er en gjentagende styrke hos de som klarer å få suksess og det er derfor et av Dataspillsenteret sine mål.

Neogames fortalte at det mest sannsynlig også vil ta et par år før senteret er på et nivå hvor det kan utrette større prosjekter som har viktig positiv effekt på bransjen.
Det vil være positivt for senteret å ha mentorer og rådgivere med erfaringer utenfor spillbransjen gjennom opprettelsen og drift av senteret. Her vil det være fordelaktig å ha kontakt med de som kan politikk, næringsliv, forretningsutvikling og markedsføring, samt snakke med noen som har juridisk erfaring.

4.1 Investorer og deres rolle i norsk spillbransje

Da vi ikke fikk til alle møtene vi ønsket har forprosjektet ikke samlet inn kunnskapen om investorer i Norge slik som ønsket.

Vi ønsket å undersøke dette temaet nærmere basert på tilbakemeldingene vi har fått under intervjuene og et sitat fra rapporten til Oslo Economics: «Offentlig støtte bør ikke vurderes uten å se hen til det private markedet og mulighetene for å trekke inn private investorer. Når det gjelder denne tematikken opplever både spillselskaper og virkemiddelapparatet at det er vanskelig å få privat finansiering til spillproduksjoner og at det i første rekke skyldes manglende kunnskap og kompetanse blant norske investorer.»17

Vi legger det da frem som et forslag til videre prosjektarbeid å samle informasjon om dette tema slik at både investorer og spillbransjen kan lære.

https://www.regjeringen.no/contentassets/ a9e2f52dc18f4ef5a11c8f44f95dc7f9/den-norske-spillbran- sjen---utredning-fra-oslo-economics-februar-2018.pdf, s. 30


Oppsummering og videre arbeid som bør gjøres

Her blir det presentert anbefalinger på videre arbeid som kan gjøres i forbindelse med opprettelsen av et nasjonalt spillsenter, og arbeid som spillsenteret kan utføre.

Bygge et forhold mellom Dataspillsenteret og investorgrupper i Norge.

  • Den norske spillbransjen spør etter investorer og Dataspillsenteret kan bli en organisasjon som arbeider med dette.

Ha møter med Spillmakerlaugene for å tydeliggjøre samarbeid og ansvarsområder slik at det ikke oppstår usikkerhet i fremtiden.

Opprette en regelmessig kommunikasjon med Virke Produsentforeningen hvor Dataspillsenteret blir oppdatert på Virke sitt arbeid og vice versa.

Utføre intervju eller en spørreundersøkelse hos norske spillutviklere om deres produksjonsplaner, markedsføring og forretningsutvikling.

  • Resultatene bør kunne vise kunnskapsnivå på disse temaene og fungere som pekepinn til hva slags prosjekter Dataspillsenteret kan ta for seg videre.
  • Personer med erfaring med undersøkelser og dataanalyse bør være involvert/lede prosjektet.

Kontakte Fleksibel Utdanning Norge

  • Ebba Køber Kober@fleksibelutdanning.no
  • De var med i et panel om den skandinaviske spillbransjen under Nordic Game 2018, men få vi har snakket med i denne rapporten kjenner til dem og det har skapt usikkerhet/mild konflikt.

Kontakte Kunnskapstrening IT

  • post@kunnskapstrening.no
  • Driver blant annet med spillutdanning med målgruppen de som har falt litt utenfor systemet og sliter med å skaffe seg jobb.
  • Henriette Myrlund i Tellicherry har vært foreleser.
  • Som en del av å skaffe oversikt over involverte i bransjen og er relevant for prosjektet rundt spillutdanning (s. 21).

Kontakte Johan Brand i Kahoot!

  • Han har mye kunnskap om det å drive selskap og spillbransjen. Han kan nok gi tips til kontakter videre også.

Kontakte Dave Spilde som er en produsent fra Bergen som er/var i Hollywood

  • dave@trollbound.com
  • Kan være en kilde til å lære mer om investeringer og det kommersielle perspektivet som kan få den norske spillbransjen til å vokse til nye nivåer.
  • Kontakten er gjennom Jon Cato Lorentzen i Krillbite Studio.

Dataspelbranchen (Sverige)

  • Kunnskapen fra Dataspelbranchen forventes å være på linje med Neogames og det kan være mye å lære.

Kontakte spillutviklingsselskapene som ikke det ble tid til i forprosjektet.

  • For kartlegging og informasjonsinnsamling.

Få til møte med IKT-Norge

  • De svarte ikke under forprosjektet og det kan være mye kunnskap å hente om organisering av medlemsbedrifter og spillbransjen.

Få til møte med Attensi

  • Svarte ikke under forprosjektet, og her kan det være mye kompetanse rundt spillbransjens behov og hvordan jobbe mot investorer.

5.1 Anbefalinger av prosjekter til et nasjonalt spillsenter

Anbefalingene i dette avsnittet er rettet mot hva Dataspillsenteret kan ha som prosjekter og formål. Det vil først bli presentert generelle tips til strukturering av Dataspillsenteret og deretter prosjekter basert på tilbakemeldinger fra intervjuene.

Dataspillsenteret bør ikke drives på frivillig basis. Det bør budsjetteres for en fulltidsstilling for drift og etablering av forretningsplan. Når dette er på plass bør det ansettes ytterligere ressurser basert på gjennomføringsbehov. For Neogames tok det ca. to år.
Dataspillsenteret bør med fordel leie inn relevante personer til spesifikke prosjekter for å være sikker på at prosjektet blir godt utført av riktig kompetanse.
Alt bør ha målbare mål og tydelige rammer.

Økonomi/investorer

Det heteste punktet i alle rapporter om spillbransjen er økonomi og det er intet unntak her. Virke Produsentforeningen har en agenda om økning i offentlige midler gjennom blant annet Norsk Filminstitutt. Vi ser det derfor som naturlig at vi kan legge frem forslag om en løsning med fokus på privat kapital..

Eksempelprosjektet er som nevnt tidligere en Investment Camp (lignende Startup Norway sin Angel Challenge). Prosjektet går ut på at investorer og spillutviklere kommer sammen i et utdanning/treningsprogram på over 1-2 måneder og lærer av hverandre, veiledet av erfarne investorer og spillutviklere. Investorene skal lære om spillbransjen og spillutviklerne skal lære om investorbransjen. Investorene går sammen om en bestemt sum og etter opplæringsprogrammet og flere pitche-runder skal det investeres i spillprosjekter eller spillselskaper. Dataspillsenteret tar en mindre andel av investeringen.

Som foreslått i andre intervjurunde bør og må denne planen utvikles videre med noen som kan og forstår investorbransjen.

Utdanning

Prosjektet bør kartlegge utdanningsstedene og hva de tilbyr. Problemene bør så kartlegges gjennom intervjuer og her kan både ledere, forelesere, studenter og spillutviklere inkluderes. Igjen bør det involveres noen med erfaring på undersøkelser og dataanalyse. Når problemene er kartlagt bør det utarbeides løsningsforslag. Mest sannsynlig bør det bli et politisk løsningsforslag med tydelige handlingsforslag som kan presenteres til Kunnskapsdepartementet. Prosjektmidlene for de tidlige undersøkelsene kan det muligens søkes om hos Forskningsrådet, og deretter bør det argumenteres for finansiering av Kunnskapsdepartementet.

Det bør være mål å skape en spillutdanning som har høyt nivå i hele landet og som både gir studentene en reell sjanse til å få jobb og gir spillbransjen det de har behov for av arbeidskraft.

For Dataspillsenteret vil nok dette være et prosjekt for senere, men det kan være lurt å bygge relasjoner mot Kunnskapsdepartementet og utdanningsinstitusjonene tidlig.

Kommunikasjon

Et av Dataspillsenteret sine mål bør være å bli kontaktpunktet for norsk spillbransje. Flere av de store spillselskapene meldte om at de mottar mange henvendelser de ikke har mulighet til å besvare eller utføre. Det er per nå opprettet en nettside for Dataspillsenteret18 og denne bør videreutvikles til å inneholde relevant informasjon for spillutviklere. Dette kan for eksempel være:

  • Informasjon til selskapene om hvilke midler som er relevante for dem
  • Tidsfrister
  • Eksempler på gode kontrakter
  • Hva er viktig for en nyoppstartet bedrift med tanke på dokumentasjon
  • Oversikt over konferanser
  • Oversikt over ressurser som kan kontaktes
  • Oversikt over relevante arrangementer
  • Ofte spurte spørsmål med svar

Nettsiden bør også ha informasjon for de utenfor spillbransjen og det kan for eksempel være:

  • Statistikk rundt spillselskaper
  • Publiserte spill
  • Spill som kommer
  • Nyheter om prisutdelinger og andre bemerkelser
  • Ofte spurte spørsmål med svar

Det bør også være enkelt å kontakte Dataspillsenteret. Som nevnt tidligere ønsker Dataspillsenteret å være transparent i sine handlinger og har derfor oppdateringer på nettsiden om hva vi har gjort og skal gjøre. Flere vi snakket med i forprosjektet etterspurte bedre kommunikasjon om hva som skjer i bransjen og Dataspillsenteret kan være en pådriver der. Noe senteret selv kan gjøre er å sende ut e-poster med oppdateringer til alle som ønsker det, i tillegg til egne mer spesifikke e-poster til medlemmene av Dataspillsenteret. Dette vil gjøre at flere blir inkludert og kan hindre at antagelser oppstår. Dette vil da være to forskjellige mail-lister.

Dette prosjektet vil være som vanlig drift av senteret og finansieringen vil da være den vanlige finansieringen som har som mål å bli godkjent av Kulturrådet i løpet av få år.

http://dataspillsenteret.no/

5.2 Avslutning

Forprosjektet har etablert at det er stor interesse for et nasjonalt spillsenter og at det i tillegg er flere behov som per i dag ikke blir dekket av en eksisterende organisasjon, og som kan bli viktige prosjekter for Dataspillsenteret.

Det er stort sett positivitet til at senteret legges til Bergen og andre innvendinger mot opprettelsen av et nasjonalt senter er realistisk å løse ved utføring av prosjekter på en tilfredsstillende måte.

De svært varierte tilbakemeldingene kan gjøre det utfordrende for Dataspillsenteret å velge et tydelig formål, så det er viktig at senteret spisser seg tydelig fra starten for å øke sannsynlighet for både finansiering og suksess.


Kildeliste

Arthur, Kim Daniel; Assev, Rolf; Brataas, Erik; Breien, Fredrik Sundt; Braathen, Kjerstin; Gaathaug, Anne; Hafzi, Leila; Jensen, Peter Aalbæk (2016), Første innspillsnotat. Fra: Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring. Til: Næringsminister Monica Mæland og Kulturminister Linda Hofstad Helleland, tilgjengelig: https://docplayer.me/32597208-2-0-om-radet-kim-daniel-arthur-rolf-assev-erik-bratas-fredrik-sundt-breien-kjerstin-braathen-anne-gaathaug-leila-hafzi-peter-aalbaek-jensen.html

Dataspelbranchen, Spelutveklarindex, tilgjengelig: https://dataspelsbranschen.se/spelutvecklarindex

Jørgensen, Kristine (2013) Den norske spillundersøkelsen, v.2.0, tilgjengelig: http://medienorge.uib.no/files/Eksterne_pub/Spillbransjen-rapport-2013.pdf

Jørgensen, Kristine (2010), Conan eller Josefine? Politikk og økonomi i den norske
spillbransjen, tilgjengelig: https://www.idunn.no/nmt/2009/04/art01

Neogames, Forsiden, tilgjengelig: https://www.neogames.fi/en/

Oslo Economics/Ove Skaug Halsos (2018), Den norske spillbransjen - Utredning for
Kulturdepartementet, tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/contentassets/a9e2f52dc18f4ef5a11c8f44f95dc7f9/den-n
orske-spillbransjen---utredning-fra-oslo-economics-februar-2018.pdf

Søvig, Linn (2015), Forprosjektet til Nasjonalt kompetansesenter for spillutvikling, upublisert,
kan fås på forespørsel
Virke Produsentforeningen/Robert Hval Straumann (2015), Spillbransjen 2015, tilgjengelig:
https://www.virke.no/globalassets/bransje/gamle-bransjedokumenter/virke_spillbransjen2015.pdf

Virke Produsentforeningen (2017), Spillbransjen 2017, tilgjengelig: https://www.virke.no/globalassets/spillanalysen2017.pdf