Referat:

Dialogmøte med Kulturdepartementet

3. september 2018

Tilstede

Politikere

Andre/presse

Spillutviklere

Kunne ikke komme

Referat

Trine Skei Grande holdt først en introduksjon om hennes engasjement for dataspill og tilstanden til norsk politikk rundt dataspill i dag, tidligere og hvordan den bør utvikles for fremtiden. Nøkkelpunkter her var at vi heldigvis er kommet vekk fra å bare snakke om dataspill som noe skadelig, men fortsatt må lære å se på dataspill som noe mer enn bare underholdning.

Det var så tre temabolker med introduksjon og deretter diskusjon.

Bendik Stang fra Snow Castle åpnet med å snakke om finansiering og organisering av de ulike ordningene per i dag. Stang snakket om offentlige, private og andre muligheter og la frem negative og positive sider. Han snakket blant annet om Innovasjon Norge, NFI, private investorer, folkefinansering/crowd invest og lån.

Det ble påpekt at folkefinansering i dag er svært vanskelig dersom det ikke gjelder allerede kjente personer eller en kjent IP, at tilskuddene fra NFI bør ha justeringsmuligheter ved for eksempel å gjelde flere prosjekter eller større summer i én utbetaling for raskere produksjoner.

Det ble også diskutert vanskeligheter rundt manglende kompetanse om spillbransjen hos investorer, og manglende kunnskap om investorer hos spillbransjen. Lån fra banker ble diskutert som en relativ trist mulighet da mange av de andre alternativene er så dårlige. Å gå inn i en avtale med publisher/utgiver kan for eksempel hindre selskapet å tjene penger fordi all fortjeneste går til utgiver.

Andre temabolk var karriere, talentutvikling, rekruttering og kompetansebygging i Norge. Dette ble introdusert av Catharina Bøhler fra Sarepta Studio som også har mange års erfaring gjennom sin tilknytning til Hamar Game Collective.

Bøhler la frem opplevelser hvor næringslivet ikke forstår spillbransjen som både har ført til og kan føre til at de ødelegger for selskaper når de forsøker å hjelpe. Bøhler er veldig skeptisk til inkubatorer og mener at slik modellen er i dag fungerer den ikke for spillbedrifter. Hun tok også opp utdanningen i Norge og det ble en diskusjon rundt dette etter introduksjonen om nivå og etterspørsel.

Tredje temabolk ble innledet av Morten Larssen fra Artplant/Toadman og Virke Produsentforeningen. Her var diskusjonen rundt næringsutvikling med tanke på potensial, muligheter og tanker om fremtiden. Han startet med en sammenligning av Norge, Sverige, Danmark og Finland sin utvikling siden 1990-tallet og hvordan det har vært en enorm vekst i de andre landene mens Norge har hengt etter. Larssen understreket viktigheten av at det nå blir en satsning som går i takt med faktiske behov og realiteter i bransjen slik at Norge ikke igjen blir løpt ifra.

Det var mange gode innspill fra spillutviklerne og det aller meste av det som ble diskutert under møtet blir tatt opp i rapporten som er skrevet i forbindelse med forprosjektet til Dataspillsenteret.

Kulturministeren og de andre var svært interessert i å lære mer om utgivere som fungerer litt ulikt fra hvordan det gjøres i musikk- og filmverden (som de har mer erfaring med). Her ble det lagt vekt på at det finnes utgivere som er opptatte av å utvikle gode forhold til utviklerne og både respekterer deres kreative frihet, men også er en fornuftig stemme når det gjelder forretningsutvikling.

Det er selvsagt også mulig å finne utgivere som ønsker helt andre ting, men her går det da på hva begge parter ønsker og så finne noen som passer for seg. Et annet viktig punkt var det at siden svært få norske investorer ønsker å investere i norske spillselskaper går spillselskapene utenlands som også fører til at mye av fortjenesten i selskapet havner utenlands.

Veien videre

Dette møtet ble ledet frem av arbeid fra Morten Larssen og Bendik Stang i Virke Produsentforeningen og arbeidet videre vil være oppfølging og videre rådføring. De skal omforme alle forslagene til handling og konkrete tiltak som vil gjøre det mulig for politikerne å gjennomføre.